Korstegnets kraft

Dikteren Rainis (eg. Jānis Pliekšāns, 1865-1929) troner i granitt ved enden av Esplanaden, en stor åpen plass i Riga. Bak dikteren er det et lite parkområde med gruslagte stier for gående og syklende. Mange tar snarveien gjennom parken på vei til og fra de mange gatene som omkranser parken.
Sist lørdag ettermiddag vandret jeg med mitt reisefølge forbi den enorme statuen av Rainis og inn på de skyggefulle gangstiene bak statuens rygg. Plutselig fikk vi øye på et par unggutter på en av stiene. De var i slutten av tenårene og var ikke i parken for å gå tur. Derimot forberedte den ene av guttene seg på en styrkeoppvisning. Den andre satt på huk for å overvåke de tekniske sidene ved øvelsen.
Den av guttene som åpenbart skulle gjøre et stunt, gjorde noen spretne hopp for liksom å prøve ut underlaget. Grusgangen ga ingenting gratis, og han måtte virkelig bruke beinmusklene for å oppnå noen nevneverdig høyde. Det tredje hoppet så lovende ut. Den andre gutten sekunderte og ga klarsignal.
Endelig gjorde hopperen seg klar. Han bøyde knærne og spente lår og legger. Armene holdt han litt ut fra kroppen. Uten å slippe denne utgangsposisjonen førte han høyre hånd opp til pannen og gjorde korsets tegn på ortodoks vis, ved å tegne den vannrette bjelken i korset fra høyre mot venstre.
Deretter bare hoppet han høyt opp, snurret baklengs i lufta og landet mykt med tærne først slik at han måtte ta seg for med hendene for ikke å falle framover. Det hele var en aldeles imponerende oppvisning!
Først og fremst var jeg himmelfallen over at denne latviske eller muligens russiske unggutten, i påsyn av en jevnaldrende kamerat, fant det rett og nødvendig å gjøre korsets tegn over seg selv før han utførte den nokså risikable øvelsen. Deretter slo han faktisk baklengs salto uten tilløp, på fast underlag og med nesten full rotering. Tenk hvor mange sjanser han hadde til å falle ned med andre kroppsdeler enn føttene først! Bare tanken får de fleste av oss til å avstå fra slike sprang. Han våget derimot, og han har kanskje som mål i nær framtid å utføre saltomortalen feilfritt.
Det var korsets tegn og troen på at det gir beskyttelse som fikk ham til å satse alt for å klare det uten skader. Han utførte det ortodokse korstegnet med samme tiltro som vi ser hos katolikker på fotballbanen eller i slalombakken. Med den synlige bønnen som korstegnet er, viste den unge gutten både at han hadde tiltro til bønnens virkning og at han hadde mot til å vise denne tiltroen overfor sin kamerat og oss som var forbipasserende.
Og han kom ned på bakken uskadd.