Den katolske kirkes lære er basert på Bibelen, men den har også latt seg utforme gjennom århundrene ved at Paven har hatt myndighet til å legge nye elementer til læren. Paven kan tale "ex cathedra", og uttalelsen framstår da - ifølge en erklæring fra 1870 - som ufeilbarlig og endegyldig. Læren om Marias himmelfart (se bloggteksten om Maria) er et eksempel en læresetning framsatt "ex cathedra".
I tillegg til Pavens mulighet til å påvirke læren på denne måten, samt Pavens rolle som apostelen Peters etterfølger og overhodet for kirken, har Den katolske kirke etablert troen på helgener og deres evne til å utrette mirakler.
Ingenting av dette har direkte støtte i Bibelen. Det er tradisjoner, forestillinger og trosoppfatninger som gjennom tiden er blitt lagt til kirkens lære. Protestantene kvittet seg med hele denne folkelige dimensjonen, og på grunnlag av det som gjensto, ble de protestantiske kirkesamfunnene til.
En kirke som i nesten to årtusener har tatt opp i seg nye forestillinger, ofte med lokalt tilsnitt, står aldri stille. Den er alltid i utvikling på det indre plan. Den utformes og utvides, får nye elementer og egenskaper, tilpasser seg folkets religiøsitet og bevarer en global variasjonsrikdom.
En slik kirke kan heller ikke påberope seg Bibelen som eneste rettesnor. Bibelen er viktigst, uten tvil, men alt som har foregått i Den katolske kirke etter Bibelens ferdigstillelse, om vi skal si det slik, har bidratt til katolisismens unike mangfold og fornyelsesevne.
Innen et slikt kirkesamfunn er det knapt tenkelig å utvikle religiøs fundamentalisme. Troens opprinnelse er så beriket av nyskaping at en eventuell fundamentalistisk tenking innen katolisismen vil måtte kvitte seg med helt sentrale deler av kirkens egenart.
Vel er det så at Den katolske kirke forfekter svært konservative synspunkter på både familieliv, kjønnsroller og mellommenneskelige forhold slik at folk flest lever annerledes enn kirken forkynner. Men dette ser kirkens menn ut til å være innforstått med. Dette blir også tema i en senere bloggtekst. I denne sammenhengen noterer jeg meg denne konklusjonen: Mylderet av helgener, pavelige uttalelser og lokale tradisjoner innen Den katolske kirke gjør det svært vanskelig å finne rom for religiøs fundamentalisme.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.