Mange ganger og på mange måter har jeg hørt nidkjære kristne, ofte med tilhørighet i protestantiske frimenigheter eller konservative grupperinger nær Den norske kirke, uttale at deres liv var tomt og meningsløst inntil de traff Jesus.
Slike utsagn imponerer meg overhodet ikke. Hvis disse menneskene opplevde at livet tidligere var tomt og meningsløst, var kanskje deres liv akkurat så trist som de sier. Utsagnet er bare ikke overførbart til noe annet menneske på jorden.
Hva som skaper innhold, mening og mål hos den enkelte, varierer sterkt. Å leve et meningsfullt liv er ganske enkelt for de aller fleste mennesker, spesielt i vår tid. Tilbudene innen interesser, nettverk, kunnskaper og opplevelser blir bare større og større, og den som sitter der og opplever tomhet, mangler egentlig ressurser til å ta initiativ til å skaffe seg sitt eget livsinnhold.
Jesus i den form de nyfrelste protestantene oppfatter ham, er i realiteten bare ett objekt for engasjement i et mylder av tilbud som kan skape mening i det daglige. Jeg tror ikke at troen på Jesus er det eneste som kan tilføre livet mening. Som nevnt i tidligere tekster i denne bloggen har jeg levd uten noe kirkelig eller kristelig engasjement i de siste 20 årene, og det har vært en vidunderlig periode, full av innhold og opplevelser.
Derimot ser jeg at det å aktivere en trospraksis der den katolske messens atferdsformer inngår, tilfører livet en ekstra dimensjon, et økt format, et nytt perspektiv og en metafysisk tilhørighet.
Livet kan leves godt uten et kirkelig aspekt, men om man tar dette med i tillegg, blir livet annerledes, bedre, større og enda mer spennende.
Dette opplever jeg når jeg går til messe i den katolske kirken hvor jeg bor, og når jeg tar katolske innstillinger og atferdsformer med inn i min hverdag. Kanskje ville jeg ha opplevd noe lignende hvis jeg hadde funnet det like naturlig å engasjere meg i en lavkirkelig, protestantisk menighet, men dette har jeg prøvd før uten å ønske en gjentakelse.
Jeg er, i motsetning til de nyfrelste protestantene, ikke villig til å si at det er Jesus og ingen annen som har gitt mitt liv mening, men jeg er mer enn villig til å si at engasjementet for Den katolske kirkes lære har tilført mitt skrøpelige liv noe nytt, friskt, perspektivskapende og meningsutviklende.
lørdag 7. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.