Denne serien av bloggtekster om det å bevege seg i retning av å bli katolikk har et ennå ukjent omfang. Det vil bli mange skildringer av det som er synlig, den rent visuelle opplevelsen man får når man som fremmed og fersk "feirer messe", som katolikkene selv uttrykker det. Men tekstene vil også ta for seg det mer usynlige, selve troen som kirken bygger sitt årtusener lange liv på.
Sentralt i Den katolske kirkes persongalleri står Jomfru Maria. Om henne heter det fra bibelsk hold at hun fødte Jesus etter å ha blitt befruktet av Den hellige ånd ettersom hun var uberørt av menn.
Allerede her vil de fleste moderne mennesker stusse, for ikke å si protestere. Dette tas imidlertid ikke noe varsel om å dempe seg litt innen Den katolske kirke. Den forkynner nemlig at Maria, Guds mor, ved sin død ble tatt direkte opp i himmelen med både legeme og sjel. Dette ble endelig erklært av Pave Pius XII så sent som i 1950.
Skal jeg tro på dette?
Eller spiller det overhodet noen rolle for meg?
Marias rolle som helgen, Guds mor, mottaker av bønner, objekt for folkefester over hele verden og symbol for den grenseløse godhet og selvoppofrelse er noe man ikke kommer utenom i Den katolske kirke. Maria er stor. Men var det mulig å sette barn til verden når hun ennå var jomfru? Og ble hun virkelig tatt legemlig opp til himmelen etter sin død?
Nettsidene til Den katolske kirke i Norge forteller historien om Maria, og legenden om opptagelsen er skrevet i egen tekstramme slik nettstedet har gjennomført med alle legender og folkelige beretninger hinsides bevisførsel; les her: http://www.katolsk.no/biografi/maria.htm .
Maria står for endeløs godhet, for velvilje og beskyttelse, for trygghet, kjærlighet og nåde. Å henvende seg til den hellige Maria er å uttrykke ønske om å kunne tro det umulige.
Kanskje kommer jeg aldri lenger i utvikling av troen enn til å ønske å tro. Maria representerer det beste, det vakreste og det fredeligste et menneske kan støtte seg til i sin svakhet. Myten om Maria representerer makt til å la det gode seire. Om hun sitter i himmelen eller ikke, er egentlig underordnet.
Det fineste og mest oppriktige et menneske kan foreta seg overfor Maria som begrep, er å uttrykke i ydmykhet den siste setningen i bønneteksten "Ave Maria":
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere nå og i vår dødstime.
Sancta Maria, mater Dei, ora pro nobis peccatoribus nunc et in hora mortis nostrae.
fredag 6. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.