mandag 18. mai 2009

Vanlig hverdag

Helgen i Rømskog ble riktig bra. Der borte råder den store, dype stillheten. Lørdag morgen hadde jeg helt unik opplevelse: Sittende foran panoramavinduet i hotellrommet hadde jeg oversikt over en stor del av innsjøen Vortungen. Været var pent og utsikten formidabel. Der satt jeg og bad rosenkransen med det fantastiske utsynet over sjøen hver gang jeg åpnet øynene. Et storlom-par og tre fiskeørner stjal min oppmerksomhet gjentatte ganger, og det føltes så riktig å ta en pause med utsikt over naturen mellom rosenkransmysteriene. Det ble en uvanlig lang bønnestund.
Nå er det mandag, og en rekke begivenheter har funnet sted i nasjonen siden sist. Her i min hverdag derimot, hendte bare det at en kollega forhørte seg litt om datoen for konfirmasjon i den lokale, katolske kirken. Jeg kunne svare på stående fot. At det overrasket meg over alle grenser at kollegaen stilte meg et slikt spørsmål som om hun på forhånd visste at jeg kunne svare, ga jeg ikke uttrykk for. Det ble bare til en selvfølgelighet i kommunikasjonen at jeg har peiling på vårprogrammet i den kirken hvor ytterst få av våre felles bekjente har tilhold. Det er som jeg har opplevd gjentatte ganger allerede: Å være katolikk i Norge er egentlig ingen sensasjon, bare en privatsak som knapt interesserer folk flest.
På hjemveien dro jeg innom kirken og tente to lys ved Marias føtter. Ingen sensasjon det heller, bare helt alminnelig og naturlig.
Jeg har i de siste dagene fått et annet syn på min utvikling videre. Å konvertere til katolisismen handler ikke bare om å skaffe seg kunnskaper og innsikt, men også å modnes i sinn og mentalitet. Jeg har sopt til meg kunnskaper, skaffet meg bred erfaring fra messefeiring og fordypet meg i katolsk teologi. Likevel har jeg hele tiden visst at det å konvertere tar minst et år og gjerne mer. De siste dagene har vist meg at en modningsprosess må gå parallelt med utvidelsen av kunnskaper. Det er denne prosessen som tar tid, denne perioden der troen slår rot og gir seg utslag i holdninger, livsstil, handlingsvalg og tankegang. En slik utvikling skjer ikke over natta hos en mann på min alder. Jeg må sette ned tempoet og gi meg selv tid til refleksjon og modning. Det er nødvendig for å oppveie og utslette sporene etter min lange livsfase i vantro og fornektelse.
Mer refleksjon vil gjøre meg godt, det har de siste 2-3 døgnene vist. De ønsker og målsettinger jeg har for mitt liv, kan ikke erobres. De må dyrkes fram over tid.

4 kommentarer:

  1. God kveld i stuen.
    Bare et lite spørsmål: Har den tanke falt deg inn, å få disse "bloggskriblerier" publisert annet steds, for eksempel i bokform? På din ferd har du samlet en mengde refleksjoner og betraktninger, ikke bare rundt det å bli katolikk, men om det å være et tenkende menneske. Her finnes mang en god læresetning. Tanken har iallfall streifet meg.

    SvarSlett
  2. Vel, det var et spørsmål som er lett å besvare med et ærlig og redelig "nei". Samtidig utløser det faktum at spørsmålet blir stilt, en hel del positive reaksjoner. Tenk at en utenforstående - en talsmann for noe så poetisk som sorte svaner - indirekte gir meg, en altfor ordrik prosaskribent, et hint av en slik klasse!
    Jeg takker og bukker for oppstart av enda en ny refleksjonsrekke!
    (La det være sagt: Jeg har 2 ganger i mitt liv sendt et bokmanus til et forlag. Etter refusering gadd jeg aldri å ta tak i de endringene som måtte til for å tilfredsstille forlagets konsulent.)
    På den annen side: En nesten dagboktrofast, sammenhengende og personlig betraktning av en voksen nordmann i jobb med og for sin egen konvertering er kanskje ikke helt uinteressant lesning? Jeg vet ikke - tanken er helt ny!

    Vennlig hilsen
    Inventus

    SvarSlett
  3. Jeg har selv lekt med tanken om å samle det jeg har lært av kirkehistorien, og som har ført meg til Kirken på en egen, permanent webside - nærmest som en ressurs for likesinnede som går rundt og lurer på hva som egentlig skjedde med Kristi legeme på jord.

    Mange protestanter lever faktisk i total uvitenhet om hva som har skjedd i tiden mellom apostlenes gjerninger og Martin Luther - nesten 1500 år som for mange er som et sort hull i historien.

    Der kunne det kanskje vært interessant å ta med dine memoarer som et vitnesbyrd...

    mvh
    rootsman

    SvarSlett
  4. Det var da en stjerneidé, rootsman, en riktig kongstanke! Dette kan vi kommunisere mer om når ideen din nærmer seg realisering!

    Hilsen
    Inventus

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter