Inntrykkene fordøyes (1)

Det er påske, og jeg har behov for å skrive litt mindre enn jeg har pleid hittil. Jeg mener: Absolutt samtlige innlegg jeg har skrevet på denne bloggen, er blitt betydelig lenger enn jeg hadde tenkt.
Nå roer jeg ned litt og samler inntrykkene fra de siste 2-3 månedene. Det vil komme litt kortere tekster enn ellers her på bloggen, men jeg akter ikke å trekke meg helt tilbake. Dertil er tankearbeidet for aktivt.
Bare de siste 4 dagene har inneholdt en masse læring og erfaring under min tilnærming til Den katolske kirke. Kanskje er disse 4 dagene alene nok til å overbevise meg om at jeg vil og bør bli katolikk. Hvordan framdriften vil bli i så måte, vil framgå av et innlegg senere i påsken.
Besøket i Varnhem sist lørdag og ved klosterruinen i Gudhem på søndag har satt i gang tanker og erkjennelser. Gudhem, nonneklosteret fra middelalderen, der Arns Cecilia ble plassert for en 20 år lang soning i Jan Guillous bøker, viste seg å ha i behold en steinskål innfelt i veggen til bruk for vievann ved kirkeinngangen. Det var en opplevelse løsrevet fra tid og rom å se vievannskaret og tenke over hvor uendelig mange hender som er blitt dyppet nettopp der gjennom nesten 900 år - på nøyaktig samme måten som jeg selv dypper fingertuppene i messingskålen ved inngangen til min lokale, katolske kirke.
Med ett var jeg en del av det "vertikale" fellesskapet i Den katolske kirke, fellesskapet med fortidens troende. Uvilkårlig og som den mest naturlige handling i verden dyppet jeg hånden ned i det nå fullstendig tørre vievannskaret og gjorde korsets tegn i den västgötska ruinparken.


Dagens post brakte en CD jeg har ventet på en tid. Den inneholder sakrale verker av den franske komponisten Francis Poulenc (1899-1963), blant annet hans store "Gloria". I påvente av neste korte innlegg her på denne bloggen gir jeg til beste en Youtube-snutt med første del av dette verket. Helligdagene kan begynne.