"For I will consider my cat..."

Min dragning mot Den katolske kirke denne vinteren og våren har vekket i meg en fornyet interesse for de klassiske musikkverkene jeg har i platesamlingen. Tidligere har jeg skrevet om både Pergolesis "Stabat Mater" og om Anton Bruckners "Te Deum".
Utvalget av gode, katolske verker er utømmelig. Det er ingen kunst å unngå Bach og Händels protestantiske kantater og oratorier på tysk og engelsk; det vrimler av komponister både før og etter deres tid som har holdt seg til den katolske messen og de liturgiske tekstene i pavekirken - oftest på latin.
I min glede over å ha registrert meg som medlem i Den katolske kirke sist mandag har jeg brukt litt tid på Benjamin Brittens hemningsløse lovprisningsverk "Rejoice in the Lamb".
Benjamin Britten var en 1900-tallskomponist (1913-76) fra Storbritannia. Jeg må innrømme at jeg ikke har sikre holdepunkter for å hevde at han var katolikk, men enkelte av titlene på hans mange sakrale komposisjoner kan tyde på det ("Hymn to the Virgin; Te Deum; Jubilate Deo; Missa Brevis; Hymn to St. Cecilia).
I 1943 presenterte han verket "Rejoice in the Lamb", et verk for kor, solister og orgel med tekst av 1700-tallsdikteren Christopher Smart (1722-71). Smart er i våre dager ikke kjent for stort annet enn teksten til "Rejoice in the Lamb", og tittelen var opprinnelig på latin: "Jubilate Agno". Teksten ble oppdaget så seint som i 1939, og deretter gikk det altså bare 4 år før Benjamin Britten hadde gjort det til hovedbestanddelen i et glimrende korverk for lovprisning av Gud.
Christopher Smart var innlagt på sinnssykeasyl da han skrev teksten. Han ville lovprise Skaperen og Frelseren i sitt monumentale dikt, og han tok utgangspunkt i de nære ting. Herunder sin katt Jeoffry.
Jeg opplever den engelske teksten i "Rejoice in the Lamb" som både from og underholdende på samme tid. Dette skyldes nok de sidene hos tekstforfatteren som gjorde at hans samtid oppfattet ham som sinnslidende. Når han bruker sin kjære katts medfødte egenskaper som bilde på Skaperens fullkomne hensikter, blir det tidvis så høytidelig i sin hverdagslighet at det påkaller latteren. Og jeg vil si: Desto større blir gleden over skaperverket som vi moderne, respektfullt lyttende mennesker deler med den lettere sinnsforvirrede Christopher Smart, godt hjulpet av Benjamin Brittens modernistiske tydeliggjøring av teksten.
Her kommer "Rejoice in the Lamb" del II, der vi hører om Christopher Smarts kjære katt Jeoffry. Fotoet øverst i dette innlegget, kjære lesere, er min families egen huskatt, som lyder det atskillig mer bibelske navnet Samson.

For I will consider my cat Jeoffry.
For he is the servant of the Living God, duly and daily serving him.
For at the first glance of the glory of God in the East he worships in his way.
For this is done by wreathing his body seven times round with elegant quickness.
For he knows that God is his Saviour.
For God has blessed him in the variety of his movements.
For there is nothing sweeter than his peace when at rest.
For I am possessed of a cat, surpassing in beauty, from whom I take occasion to bless Almighty God.