Utmeldt!

I dag gjorde jeg alvor av min beslutning fra sist helg: Jeg meldte meg ut av Den norske kirke i den hensikt å bli katolikk.

En stund før lunsj tok jeg meg en times fri etter avtale med sjefen, kjørte de 3-4 kilometerne fra arbeidsplassen til menighetskontoret og traff kapellanen som avtalt. Det ble en svært spesiell stund for oss begge. Umåtelig annerledes enn timen før lunsj på vanlige torsdager.

I mail hadde jeg informert om mine hensikter, målsettinger og min relativt nye overbevisning. Samtalen vi hadde, var en interessant utveksling av tanker om det åndelige. Kapellanen, som er jevnaldrende med meg, viste seg å ha enorme kunnskaper på et felt som jeg for første gang var interessert i å snakke med ham om. Teologisk embedseksamen med senere påbygning er sannelig ikke lite allsidig!

Vi snakket om likheter og forskjeller mellom våre to kirker, om reformasjonen, om de pietistiske bedehusenes likhet med calvinsk strenghet, om Roma og Kina og om troen som tross ulike former og dogmer forener alle kristne.

Tiden gikk meget fort. Til slutt kom papirarbeidet som endte med at jeg fikk en skriftlig bekreftelse på at jeg ikke lenger er medlem av Den norske kirke. Kapellanen ba en bønn, jeg gjorde korsets tegn ved hans "Amen", og vi ønsket hverandre alt godt med gjensidig ønske om å snakkes igjen - og hvorfor ikke også på Facebook!

Utenfor kontorbygningen snudde jeg meg og kastet liksom et siste blikk på administrasjonsbygget til denne menigheten hvor jeg i 20 år har vært så intenst passiv. Bygningen lå badet i vårsol, og jeg tok et bilde med mobilen.

Som alle kan se av bildet øverst, hadde Den norske kirkes segl havnet nesten fullstendig i skyggen oppunder mønet mens jeg var inne og samtalte med kapellanen. Var det symbolsk? Kanskje ikke egentlig, for skyggen faller jo på samme måten hver dag. Men det var jeg som kom ut og knipset et bilde i rette tid til å se hvordan våpenskjoldet svant hen i skyggen. Det var mitt forhold til Den norske kirke som sollyset forsvant fra.

Dagen er minneverdig. Den avsluttet på en god måte et medlemskap som har gitt meg alt fra glede til sorg, fra trygghet til angst, fra engasjement til likegyldighet. Nå er jeg i liminalfase mellom protestant og katolikk, og jeg bare venter på å komme videre.