I lommeformat

Det blir ingen bloggtekst av vanlig format her i dag. Kanskje like greit, er det sikkert noen som mener. Det er jeg faktisk enig i; det er altfor lett å skrive seg bort i en ordrikdom hinsides fornuft når også temaet man skriver om, ligger over og utenfor fornuften.
På vei hjem fra jobb i dag dro jeg innom kirken. Har ikke fått vært på messe på over ei uke, og begynte å kjenne en liten lengsel etter stemningen i selve kirkerommet.
Dette var første gang jeg gikk inn i kirken utenom messetidene. Jeg var helt alene der. Det var fredfullt og underlig.
Så dro jeg hjem, og etter middag og snømåking satte jeg meg til med en bok jeg nettopp har kjøpt. "Den katolske kirke i lommeformat". En virkelig miniatyr av en bok, skrevet av Dr. Erwin Bischofberger.
Stort mer komprimert skal det godt gjøres å framstille Den katolske kirkes lære. Boka er nyttig - svært nyttig for en protestantfødt type som meg. Dette kan bli en av de få bøkene jeg kommer til å lese igjen og igjen. Vanligvis leser jeg ikke bøker mer enn én gang. Dertil er livet for kort. Vanligvis kan jeg også med største letthet legge bort ei halvlest bok og aldri ta den fram igjen. Også dette fordi livet er for kort.
Jeg har forstått at jeg må lese en hel del for eventuelt å bli katolikk. Det er ok, lesing har jeg alltid likt. De som leste denne bloggen 19. februar, har allerede fått med seg at jeg har Den katolske kirkes katekisme på lån. Litt av et hopp å kaste seg over lommeformatet i stedet - nesten som å ta en snarvei under et maratonløp.
Jeg stoler på oppfølgingen fra pateren i min lokale katolske menighet; han hjelper meg nok til å unngå å kutte svingene dersom jeg akter å gjennomføre hele løpet.