Stabat Mater Dolorosa

Bildet er en fac simile fra Katolsk Salmebok.

I går skrev jeg om korsveiandakten under messen i min lokale, katolske kirke. Jeg skrev at hele det spesielle, dramalignende ritualet gjorde inntrykk på meg, især på grunn av den vakre salmen som menigheten sang et vers av ved hver av de 14 stasjonene på korsveivandringen.

I en kommentar til gårsdagens tekst skrev IHa at det kan ha vært middelaldersalmen "Stabat Mater dolorosa" som ble sunget under korsveivandringen. Det viser seg å stemme! Tusen takk til IHa for presis kommentar! Kanskje ingen bragd å gjette dette for en som er vant med sang, salmer og bønner i Den katolske kirke, men jeg er jo ikke så husvarm ennå. Alt jeg opplever i kirken, er nytt for meg.
Jovisst var det "Stabat Mater"! På vei fra jobben i dag stakk jeg innom kirken, fant et eksemplar av arket med tekstene som ble benyttet under korsveivandringen, tok med meg en salmebok fra hyllen ute i gangen og satte meg i en av benkene og begynte å lete.
På veien inn gjorde jeg naturligvis alle bevegelser man skal når man som katolikk går inn i kirken. Det tilførte meg noe godt og trygt å gjøre dette som en frivillig og naturlig handling, uten et eneste menneske til å kontrollere at jeg gjorde slik jeg skulle.
Men som alle kan se av det scannede notebildet over denne teksten, er faktisk melodien å finne på nr. 470 i "Lov Herren. Katolsk salmebok" fra 2000. På nr. 469 står melodien oppført med middelaldernoter (4 linjer i stedet for 5) og hele teksten på latin. Nr. 470 inneholder kun den gregorianske melodien nedtegnet i moderne noter, mens nr 471 viser en flerstemt melodi fra 1600-tallet og hele teksten på nynorsk.
Vi sang på bokmål i min lokale kirke i går; det passer best her hos oss. I tillegg kan jeg som musikklærer opplyse at vi sang melodien i 6/8-takt. Notene ovenfor består jo bare av "notehoder" uten hals. Når vi sang i 6/8-takt, skulle altså annenhver note vært en åttedelsnote, og sangen bølget av gårde i rytmen lang-kort, lang-kort.
Igår hadde vi også organist til å akkompagnere sangen. Det gjorde det hele ekstra fint og lett å følge med.

Det er svært lenge siden jeg støtte på teksten "Stabat Mater" for første gang. Det skjedde ved en tilfeldighet en gang jeg var i en platebutikk rundt 1979. I en hylle med plater (LPer den gangen!) til sterkt nedsatt pris fant jeg en innspilling av "Stabat Mater" med musikk av Giovanni Battista Pergolesi (1710-36). Innspillingen var gjort i 1977 med Ganddal Pikekor fra Sandnes, dirigert av Audun Vagle.
Det ble ei plate som fikk surre og gå til stiften nesten hadde gravd seg tvers gjennom vinylen. Etter en tid fikk jeg tak i et hefte med komplette noter til den varierte sangsyklusen, og jeg besøkte konserter der verket ble framført. Våren 1980 opplevde jeg til og med å høre verket framført i Tempelplassens kirke i Helsinki, med verdensberømte Taru Valjakka som en av solistene.
Selv spilte jeg verket som en del av mine egne hjemmeøvelser, akkompagnementet på piano og solostemmene på tverrfløyte. Pergolesis "Stabat Mater" var en del av mitt hjem gjennom hele 1980-tallet.
Og i går møtte jeg altså teksten igjen, uten å skjønne det, i den lokale, katolske kirken her hvor jeg bor, med en lett modernisert greogoriansk melodi akkompagnert av en ung vietnamesisk dame på elektronisk orgel.
Livet er vel mangfoldig og uberegnelig - og ubeskrivelig vakkert!