Biskop Berislav

I dag er det nesten for lett å velge tema for blogginnlegget: Tromsø stift av Den katolske kirke fikk ny biskop i dag! Med stor verdighet og et imponerende antall celebriteter fra både kirkeliv og samfunnsliv ble biskop Berislav Grgić innsatt som biskop i Tromsø stift.

Jeg fulgte innsettelsesmessen på Internett. Den ble overført direkte i fra kl. 10.30. Det var et virkelig langvarig program med atskillige seremonier og ritualer. Jeg skal ikke gjøre meg bedre enn jeg er: Jeg satt ikke og så på overføringen fra begynnelse til slutt. Det hadde jeg ikke ro i kroppen til. Etter en halvtimes tid begynte jeg på andre gjøremål i huset og gikk til og fra PCene der messen ble lastet ned.

Berislav Grgić. Hvilket navn! Den bosniskfødte prelaten vil få folk i det høye nord til å måtte øve litt og ta sats før etternavnet uttales. Nå er det vel mest vanlig i Den katolske kirke å tiltale og omtale kirkens tjenere på alle nivåer med fornavn. Dette forenkler jo både uttalen og nødvendigheten av å huske biskopens fulle navn.

Den norske, lutherske kirke har 11 biskoper. Den katolske har 3. I tillegg har Metodistkirken en biskop, men han har hele Nord-Europa som område. (http://www.umc-northerneurope.org/)

Kanskje finnes det biskoper også innen andre kirkesamfunn her i landet, men samtlige biskoper utgjør uansett en marginal yrkesgruppe. Biskop Berislav står i en spesiell sammenheng og i et skarpt lys som katolsk biskop i Tromsø. Han er dessuten relativt ung - født i 1960 ifølge katolsk.no - og kan altså bli værende i Nord-Norge i riktig lang tid.

Det gledet meg litt ekstra under formiddagens sending å se at jeg øyeblikkelig gjenkjente 3 personer i prosesjonen som skred innover gulvet i Tromsø domkirke. Den ene var biskop Bernt Eidsvig. Ham har jeg aldri egentlig sett, men bildet av ham på katolsk.no har jeg lagt merke til. Like bak biskop Bernt gikk biskop Gerhard Schwenzer, som jo vikarierte i min lokale kirke en søndag for noen uker siden (se blogginnlegget "Presterollen - innlegg 2"). Han var lett å kjenne igjen med sine kvikke bevegelser. Nesten bakerst kom Berislav Grgić selv, også han gjenkjennelig fra foto på katolsk.no.

Poenget med at jeg gjenkjente tre av de viktigste aktørene i formiddagens høytidelige tilstelning i Tromsø, var at jeg nå opplever å forholde meg til Den katolske kirkes persongalleri i Norge. De som er viktige innen Den katolske kirke, er personer jeg kjenner navn og utseende på. Dette er viktig, en inngang og en innfallsvinkel omtrent som at nye innvandrere i landet tidligst mulig bør gjenkjenne kongens og statsministerens navn og ansikt i mediene.

Det var ellers imponerende at både Vatikanet og ambassaden for Bosnia-Hercegovina stilte med sentrale representanter ved bispeinnsettelsen. Dette viser at Tromsø stift slett ikke er uten betydning for Den katolske kirkes verdensomspennende organisasjon. Kanskje blir jeg selv et medlem blant 1,1 milliard i løpet av neste år. Det er derfor det er så godt, så nyttig, så verdifullt og så interessant å følge kirkens begivenheter her til lands.

Jeg ønsker biskop Berislav alt godt og Guds velsignelse i den viktige tjenesten!

(Bildet øverst er hentet fra nettstedet www.katolsk.no uten nærmere forespørsel.)