Musikk mens vi venter (2)

I tankene jobber jeg konstant med det kommende, nødvendige blogginnlegget om troen på Gud. Jeg varslet på tirsdag, for 2 dager siden, at det måtte komme, og at det ville ta tid. I går serverte jeg her på bloggen ingenting annet enn Sinéad O'Connors vakre framførelse av Frans av Asissis bønn. I kveld, torsdag, har jeg vært på konsert og opplevd ting som har hjulpet meg videre.
Hvis jeg rekker det i morgen, fredag, er det da jeg vil begynne å skrive om troen på Gud. Utgangspunktet vil være noen tanker jeg gjorde meg under konserten jeg var på i kveld.
Det var 3 av Norges absolutt ypperste gitarister som sto på scenen i kulturhuset i byen hvor jeg bor. Mads Eriksen, Ronnie Le Tekrø og Terje Rypdal i tur og orden og side om side. Et tremanns band sto for kompet, og her var det den legendariske, allestedsnærværende Paolo Vinaccia som var maestro himself midt i trommesettet.
Så hvordan kan disse emminente musikerne ha gitt meg den innfallsvinkelen jeg trenger for å skrive om troen på Gud? Er det mulig? Svaret kommer i morgen, hvis jeg rekker det som sagt.
I mellomtiden byr jeg på enda en video fra Youtube. Her kommer nettopp Tekrø og Rypdal med band og framfører en av låtene fra kveldens konsert her i min by. "Cathedral" heter den, og det er naturligvis med stor fryd jeg serverer en heavy gitarlåt med nettopp en slik tittel, en låt som også ble spilt under konserten i kveld.
In nomine Patris et Filii et Spiritu Sancti. Herren være med dere som klikker på play-pilen og lytter til dagens låt! Nå vet jeg i det minste at jeg tror!