Planer og mål

Denne bloggen er en dagbok, og denne dagboka er en konstant bearbeidelse av meg selv. Den kunne vært kalt min egen epikrise, men betegnelsen passer ikke fordi dette handler jo slett ikke om noen sykdom! Skrivingen på denne bloggen gjenspeiler prosessen jeg gjennomgår under vurderingen av hvorvidt jeg i løpet av 2010 skal konvertere til Den katolske kirke eller ikke.

Flere av temaene jeg har skrevet om hittil, har vært omtalt både subjektivt og med preg av min mangel på kunnskap, innsikt og erfaring med katolsk tenkning. En del temaer har kanskje blitt opptegnet med altfor grov pensel. Senere vil det kanskje være nødvendig å vende tilbake til noe av det jeg har skrevet tidligere og ta temaene opp igjen til behandling på et stadium da jeg har lært mer og kan bruke begreper og redskaper som er tilstrekkelig finslipte til at min omtale blir presis.

Det er i ydmykhet overfor de to årtusener gamle læresetningene jeg forsøker å beskrive min tilnærming. Når jeg har hatt en opplevelse av økt innsikt, ny erfaring og forbedret forståelse, skriver jeg om det som uttrykk for min ærbødighet overfor den kirken jeg nærer et så sterkt ønske om å tilhøre.

Etter anbefaling fra min omsorgsfulle pater leser jeg for tiden en bok om treenigheten, "Å tro på Den treenige Gud" av Gisbert Greshake. Stoffet er tørt, teologisk og filosofisk, men også preget av forfatterens ærbødige tiltro til stoffet han behandler. Det er trosaspektet i teksten mer enn det teologiske innholdet som får meg til å lese kapittel for kapittel som om jeg beveger meg lengre og lengre innover i en endeløs korridor av hemmelighetsfulle rom.

"Jag kommer in från kylan, jag åkte mot himmelen i väst.
Jag fann ett stort hus med rum att hyra, nu behöver jag en doktor eller präst."
(Plura Jonsson, In från regnet)

Jeg må sette noen mål for den nærmeste tiden. Jeg må ha noen nålestikk i kalenderen med skjæringspunkter der jeg kan finne ut om jeg kan gå videre i denne prosessen eller om jeg må snu, skifte kurs eller hoppe av hele greia. Ennå er det 21 måneder igjen av tiden jeg har gitt meg selv, men de avgjørelser som skal tas i denne tiden, er viktige.

En hel del planer begynner å falle på plass for meg. Noen datoer begynner å utmerke seg som delmål på veien mot å bli fullverdig katolikk. Det jeg beveger meg mot, er kanskje mitt livs viktigste beslutning siden jeg inngikk ekteskap med kvinnen jeg fortsatt er lykkelig gift med. Jeg får benytte fastetiden bevisst og konstruktivt med hyppige kirkebesøk også utenom messetidene.

Neste søndag, den 22. mars, kommer jeg til å befinne meg i Nederland. Jeg har forlengst funnet ut hvor jeg kan finne en katolsk kirke i byen der jeg skal tilbringe helgen. Å feire messe utenlands vil bli enda en ny erfaring. Snart må jeg ha en ny prat med min pater, og jeg har allerede en rekke spørsmål til ham. Skal vi si ca 1. april? Det er overkommelig for min del.

Kanskje bør jeg også ta initiativet til en prat med en av prestene i Den norske kirke her hvor jeg bor. Utmelding av statskirken er vel egentlig på tide når sant skal sies; som jeg tidligere har nevnt, har jeg benyttet statskirkens tjenester bare én gang i løpet av de siste 20 årene. En mail til den av de protestantiske prestene som jeg kjenner best her i byen, bør sendes i nær framtid!

Denne teksten representerer ingenting annet enn høyttenking fra min side. Teksten er kanskje så banal at jeg burde ha latt være å legge den ut, men en dag vil også mine tanker denne tirsdagskvelden være med på å vise hvilke stier mitt sinn har vandret på veien mot å bli den person jeg kommer til å være ved utløpet av 2010 - forutsatt at jeg får leve til da.

Jeg vet også hva det neste innlegget på denne bloggen vil dreie seg om. Det er så stort og krevende og altoverskyggende at jeg vegrer meg for å begynne på det. Derfor er det ikke sikkert at et slikt innlegg er klart på nettet i morgen; kanskje trenger jeg flere dager. Det neste innlegget må nemlig handle om troen på Gud.

"Derfor ber jeg den salige Jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle: Be for meg til Herren, vår Gud. - Ideo precor beátam Maríam semper Vírginem, omnes Angelos et Sanctos, et vos, fratres, oráre pro me ad Dominum Deum nostrum."