Korsveien

Iblant blir det veldig klart hvorfor det tar så lang tid å bli klargjort for konvertering til Den katolske kirke. Det er en stor mengde lærestoff man skal gjennomgå og absorbere, men framfor alt er det helt avgjørende å ha vært i kirken jevnlig gjennom et helt kirkeår. 12 måneder er hva som skal til for å se de ulike fasene i kirkeårets vekslinger mellom høytider, fester, fastetid og mindre markeringer.
Nå er det faste, og gudstjenestene bærer preg av dette. Presten har på seg en lilla kappe, og liturgien er noe annerledes i søndagsmessen. I min lokale kirke i dag startet messen med en "korsveiandakt". Det var første gang jeg opplevde en slik, og det ga meg stort utbytte.

I kirken hvor jeg går, henger det i alt 14 utskårne bilder som framstiller lidelseshistorien. Bildene henger side om side med 7 stykker på sørveggen og 7 på nordveggen. Uten at jeg noen sinne har lagt merke til det, skal det visstnok være tilsvarende bildeserier i de fleste katolske kirker.

Bildeserien kalles "korsveien", og i dag fikk jeg se og høre hvordan bildene benyttes i en vandring langs Kristi lidelseshistorie.
Straks messen hadde begynt på vanlig måte med velsignelsen, bad presten en kort innledningsbønn og tok med seg ministrantene bort til det første bildet på kirkens sørvegg. Samtidig sang menigheten 2 vers av en vakker salme. Versene var korte, bare 3 linjer, men av arket som alle hadde fått utlevert ved inngangen, skjønte vi at salmen hadde svært mange vers.

Menigheten sto oppreist og fulgte med på prestens forflytting til det utskårne bildet. Da de to salmeversene var sunget, sa presten "Første stasjon. Jesus blir dømt til døden."

Så falt alle ned på kne mens presten sa: "Vi tilber deg Kristus, og lovpriser deg." Menigheten svarte: "Fordi du ved ditt kors har forløst verden." Deretter ble en bibeltekst som fortalte om dødsdommen, lest fra lesepulten. Etter lesingen fulgte ordene "Miskunn deg over oss, Herre", og deretter sang menigheten et vers fra den vakre salmen.

Slik fortsatte det fra bilde til bilde, 14 stasjoner rundt i kirken med de innledende ordene, tekstlesing, "Miskunn deg over oss" og et nytt vers fra den samme salmen. Hele prosedyren er beskrevet på Den katolske kirkes rikholdige nettsted: http://www.katolsk.no/artikler/korsvei/

Igjen opplevde jeg dette spesielle med Den katolske kirke: Hele menigheten var fysisk aktiv og delaktig i det som var dagens tema. Her måtte en være våken og oppmerksom, lese rett tekst, knele på rett sted, synge rett salmevers og være vendt mot rett bilde.
Det var en sterk anskueliggjøring av lidelseshistorien jeg fikk være med på under denne søndagsmessen. Det gjorde sterkt inntrykk og levendegjorde både lidelseshistorien og årsaken til fastetidens moderate livsførsel. Framfor alt la jeg merke til at mange av stasjonene fokuserte på jomfru Marias følelser over å se hva myndighetene og folkemengden påførte hennes Sønn av lidelse, smerte og fornedrelse. Maria-aspektet ble især oppfanget av salmeteksten.
Jeg må forsøke å finne ut hvilken salme som ble sunget under korsveivandringen. Den gjorde inntrykk på meg; den fungerte som en rød tråd som bandt de 14 stasjonene sammen og rammet inn hele messens innhold denne 2. søndag i faste. Nå har jeg faktisk en oppgave å gjøre for min egen del i kirken i løpet av de nærmeste dagene: Å oppspore salmens tekst og melodi!