Korpset stiller opp

I noen tid har det vært klart at jeg skulle til Bergen sist helg. Det ble nevnt eksplisitt i noen innlegg her på bloggen i tillegg til at det har vært en del av mine planer og frivillige oppgaver siden april måned, faktisk. I innlegget forrige mandag skrev jeg at målet med turen til Bergen var hemmelig, et aspekt som nå er over. Jeg vil derfor gi til beste en historie om kameratskap og samhold.
Utgangspunktet er to musikkorps for amatører hjemmehørende i Indre Østfold. Jeg er medlem i det av korpsene som har base i Trøgstad kommune. En av trombonistene våre er medlem i begge de to musikkorpsene, og det andre korpset er lokalisert i Eidsberg (Mysen).
Denne aktive trombonisten røpet i vår at han hadde bryllupsplaner. Han og samboersken skulle gifte seg 8. august, fortalte han, og bryllupet skulle stå i Skjold kirke i Bergen, som var hennes hjemsted.
Jeg vil ikke påstå at folk i Indre Østfold er mer kreative enn andre, men kanskje er vi mer besluttsomme og derfor også mer uredde. Ideen om å ta med flest mulig av medlemmene fra de to musikkorpsene og møte opp for å overraske brudeparet med musikk på kirkebakken ble snart lansert, og en snøball som skulle bli gedigen, begynte å rulle over de slake jordene i Trøgstad sørover til Eidsberg.
Ved utgangen av mai måned viste det seg at hele 35 personer fra de to korpsene sto klare til å dra til Bergen i august for å glede de nygifte. De fleste turdeltakerne hadde på dette tidspunkt kjøpt seg flybillett fra enten Moss-Rygge lufthavn eller Gardermoen. Noen få valgte tog eller egen bil som transportmiddel.
Selv var jeg en del av en liten komité som bestilte hotellrom og restaurantbord og som sørget for å chartre buss mellom Flesland og Bergen sentrum og mellom sentrum og Skjold kirke.
Sommeren gikk, og spenningen økte. Ville vi klare å holde det hele hemmelig? Hva om et av våre egne familiemedlemmer kom i snakk med folk på nærbutikken og ryktene begynte å gå utenfor vår kontroll? Hele overraskelsesmomentet avhang av at brudeparet var uvitende om planene.
På flyet fra Rygge møtte vi flere av de innbudte gjestene. De fleste av dem hadde fått et nyss om at musikkorpset hadde noe hyggelig fore som de pent fikk tie stille om.
Endelig, lørdag formiddag 8. august stilte vi i uniform utenfor hotellet i Torggaten, ble plukket opp av en lokal turistbuss og kjørt til Skjold kirke med ankomst nøyaktig 4 minutter etter at vielsen var i gang. Plassen foran kirken var helt tom, bortsett fra en sløyfepyntet Volvo som skulle befordre brudeparet videre til fotograf og selskap.
Minuttene sneglet seg fram, og pulsen steg hos oss korpsmusikanter. På bildet ved begynnelsen av teksten ser vi folk stå forholdsvis avslappet og holde instrumentene varme. Praten var lavmælt og ingen blåste en eneste tone mens vi ventet.
Etter en drøy halvtime var den kirkelige handlingen unnagjort. Ikke noe sakrament i Den norske kirke riktignok, men en hyggelig, stemningsfull stund der to slekter ble forenet gjennom to unges avgjørende valg. Dørene gikk opp, og vi hørte orgeltonene fra Bruremarsj frå Seljord strømme ut fra døråpningen.
Snart kom brudeparet til syne samtidig som de 35 østfoldingene utenfor blåste i vei på Jan Magne Førdes folkelige jazzlåt Bruremarsj.
Reaksjonen lot ikke vente på seg. Overraskelsen var total hos de to unge og lykkelige. Brudgommen, denne gangen uten trombone, visste knapt hvor han skulle gjøre av seg, og bruden fikk latterkrampe med rikelig tåredrypp. Turen var dermed en suksess for korpsmusikantene. Absolutt alle involverte hadde skjønt poenget og holdt tann for tunge i uke etter uke fra turen ble planlagt og helt fram til målet. 35 personer hadde reist 60 mil tur-retur og tilbragt 2 netter på hotell for å oppleve 5 sekunder med ekstrem overraskelse hos et av sine mest trofaste medlemmer.
Det var en hyllest til ekteskapet, men også et uttrykk for kameratskap og musikalsk bygdekultur. Jeg er stolt over å ha vært med!