Peter, Klippen

"Med denne formuleringen har jeg i det minste for min egen del verbalisert en forklaringsmodell, en målsetting for troens utvikling."

Slik avsluttet jeg gårsdagens innlegg på denne bloggen. De som finner utsagnet i overkant ambisiøst, har rett. Likevel er det slik jeg ønsker å være innstilt i sjel og sinn. På den måten vil jeg kunne bli en så god katolikk som mulig.
Jeg går litt videre med disse ambisjonene i dag, men helt i mål tror jeg ikke jeg kommer før i neste innlegg, som sannsynligvis vil bli skrevet i morgen.
Som illustrasjon i dag har jeg valgt et langskudd gjennom disen over nordøstre del av Adriaterhavet. Bildet er tatt på en uvanlig klar dag ved kysten av Slovenia, retningen er rett mot nord, og i bakgrunnen kneiser de vel 3000 meter høye toppene i Dolomittene.
Uansett vær og sikt, Dolomittene ligger alltid der. Mangfoldige ganger har jeg speidet over havet fra dette stedet, men denne dagen, 25. juli 2007, var den hittil eneste gangen jeg kunne se Dolomittene så tydelig som her. Likevel - fjellene har alltid vært der.
Den katolske kirke er også urokkelig på mange områder. Dette benyttes flittig av skandinaviske medier til å kritisere og håne Kirken, Paven og biskopene. Kanskje er svenske medier verre og mer ondsinnede enn norske på dette området; se f.eks. lederartikkelen i Expressen fra 26. desember 2009.
Kirkens syn på seksualitet, ekteskap og moral har stått fast siden apostlenes tid. Arven fra St. Peter blir forvaltet med stort alvor inn i det tredje årtusen.
Representerer det noe framskritt at to menn eller to kvinner har rett til å inngå ekteskap og bli foreldre via ulike omveier rundt det biologisk naturlige?
Mange mener definitivt dette, og det oppfattes i mange fora som så ukorrekt i det hele tatt å stille et slikt spørsmål at det gjelder å vokte sine ord nøye.
La meg innrømme dette nå, etter å ha unngått temaet i 11 måneder med blogging: Den katolske kirkes standhaftighet i synet på en kjønnsnøytral ekteskapslovgivning var en utløsende årsak til at jeg fant det nødvendig å finne ut hvilke andre gode ting Kirken står for.
Jeg er ikke blitt skuffet. Nå er det ikke uten videre like enkelt å bejuble Kirkens syn på prevensjon, abort, skilsmisse og seksualmoral, men jeg vil og må nå si hva jeg tenker om disse sakene. Kirken later til å være håpløst akterutseilt i utenforståendes øyne, men den som forsøker å trenge innenfor andre verdispørsmål og læresaker innen Kirken, vil finne en fantastisk logikk i det hele, en plan, en struktur og en lovmessig sammenheng.
Jeg er ikke en person som er i stand til å beskrive alt dette i dag, og ikke i morgen heller. Likevel vil jeg forsøke å beskrive hvordan jeg stiller meg til Kirkens syn på disse sakene.
Dette er vanskelig stoff, og jeg velger å ta en pause i dette skrivearbeidet fram til det er tid for et nytt innlegg, forhåpentligvis etter kveldsmessen i morgen, onsdag.
Kanskje blir det nødvendig å dele opp stoffet i to eller flere innlegg. Det spiller liten rolle; jeg er klar for å uttale meg for første gang om spriket mellom Kirken og samfunnet vi lever i.

Pinse i skolen

Å forklare småbarn hvorfor vi feirer pinse er ingen enkel sak. I dag, fredag før pinse, ble jeg kastet inn i utfordringen fordi jeg måtte ta en vikartime på 2. klassetrinn ved skolen hvor jeg jobber. Det ble en helt spesiell opplevelse takket være både de lys levende barna selv og boka "Barnebibel for de små" utgitt av Sambåndet Forlag.

Illustrasjoner av Dennas Davis ledsaget teksten i rikelig monn, og fordi barna kjente denne barnebibelen mye bedre enn jeg selv gjør, måtte jeg bruke masse tid på å vise fram bildene.

Ettersom jeg for bare få måneder siden gjenfant min barndoms og ungdoms gudstro i en helt ny form, var det med både glede og spenning jeg så fram til vikartimen i det nye faget RLE - religion, livssyn og etikk.

Det er naturligvis helt uakseptabelt og fullstendig uprofesjonelt av en lærer å la sitt personlige forhold til fag og emne påvirke framstillingen overfor elevene. Det er likevel ikke forbudt å vise ekte glede og inspirasjon over det faglige innholdet. Slik ble det for meg da jeg forberedte timen etter forslag fra læreren som jeg skulle vikariere for.

Timen startet med at jeg spurte om elevene kunne fortelle hva de visste om pinse. En hel rekke armer stakk opp i været, og armenes eiere småhoppet på stolene av iver etter å gi sitt svar. Forslagene varierte fra at det hadde med samene eller Grunnloven å gjøre, til at det var da Jesus kom ned fra himmelen. Dette siste var ikke noe dårlig forslag, men det aller beste svaret kom fra en gutt med foreldre fra et katolsk EU-land ved Middelhavet. Han mente at det var da folk fikk "en sånn ring rundt hodet", og med hånden tegnet han en tydelig glorie rundt hodet sitt for å forklare hva han siktet til.

I mitt stille sinn takket jeg Gud for barneoppdragelsen i katolske hjem og spant videre på denne guttens forklaring. Aller best fant jeg beskrivelsen av den første kristne pinsefeiringen slik "Barnebibel for de små" skildrer den. Her følger den lettfattelige teksten jeg hadde gleden av å få lese høyt for de nitten 7-åringene i klassen. Med denne og et par av de tilhørende, uttrykksfulle illustrasjonene ønsker jeg alle en velsignet pinsehøytid!

Vind og ild

Før Jesus dro hjem for å være hos Gud, ba han vennene sine om å bli i Jerusalem. Han sa at de skulle få en gave der. Derfor ventet de i Jerusalem.

Bildetekst: Disiplene venter i Jerusalem. Legg merke til den avslappede stemningen og de henslengte positurene!

Nå skulle en stor høytid som kalles pinse, begynne. Mange mennesker fra fjern og nær kom til Jerusalem for å feire høytiden. Jesu venner skulle feire den også.
Plutselig hørte de en lyd, lik en sterk vind som blåste. Og de så noe som lignet små flammer som satte seg på dem. Guds Hellige Ånd fylte dem. Det var den gaven Jesus hadde bedt dem vente på!
De begynte å snakke språk de ikke kunne. Mennesker som hadde kommet fra andre land, hørte disiplene tale. Og de kunne forstå det de sa. Språket som Jesu venner talte, var det samme som de selv talte. Folket var forundret!
"Dette er hva Gud har lovet oss," sa Peter. Så fortalte han dem om Jesus. mange mennesker begynte å tro på Jesus den dagen.

Bildetekst: St. Peter erklærer at "dette er hva Gud har lovet oss!" Inspirert illustrasjon i "Barnebibelen for de små".