onsdag 6. oktober 2010

Uisce beatha

Hva i all verden er en Pro-Cathedral? Ikke at jeg har støtt på ordet tidligere og gått og grunnet på det, men jeg møtte det både i skrift og fysisk nærvær tidlig i denne uka. Midt i Dublin sentrum, bare en hundre meter inn i ei sidegate fra hovedgata O'Connell Street, ligger St. Mary's Pro-Cathedral og er et senter for Den irske katolske kirke.
Kirken kalles pro-katedral fordi det egentlig er to andre kirker som burde vært hovedsete for Irlands katolikker, som jo utgjør flertallet av befolkningen. De to egentlige katedralene i Dublin, St. Patrick's og Christ Church, ble begge overtatt av anglikanerne under reformasjonen og er fortsatt ikke levert tilbake. I en slags symbolsk påvente av at dette skal skje kaller de katolske irene St. Mary's for pro-katedral for å markere at dette er en midlertidig status.
Katedralen er lys og vakker innvendig og har form av en basilika. Til venstre for hovedalteret ligger dette vakre Maria-alteret. Langs ytterveggene og dermed utenfor raden av søyler som ses på det øverste bildet, står flere statuer med alter eller et stativ for vokslys. Jeg la merke til at en av statuene framstiller St. Frans av Assisi.

Dublin har naturligvis langt flere katolske kirker enn bare pro-katedralen. Ved en tilfeldighet oppdaget min kjære og jeg en karmelittkirke mens vi vandret på Clarendon Street i et av shoppingstrøkene. Kirken er viet Den hellige Teresa av Ávila og heter derfor St. Teresa's Church. Kirken har korsform, men det så ut til at tverrskipet har større samlet lengde enn hovedskipet. Denne formgivningen overrasket oss.
Rent bortsett fra dette er kirken uendelig vakker og har fantastiske glassmalerier og godt markerte korsveibilder. Det begynner å bli riktig hyggelig å besøke katolske kirker nå; de inneholder så mange gjenkjennelige elementer. En av dem var den skarpe duften etter røkelse, som antakelig er i hyppig bruk i de to kirkene vi besøkte. Etterdunsten har et rent hjemlig preg.
De tre døgnene i Dublin ble en stor og innholdsrik opplevelse. Severdighetene i byen er mange, og spisestedene ligger tett. Byen lever godt også om natten, og det er enkelt å ta seg fra sted til sted.
Typisk nok er det ofte slik at når en begynner å få et visst grep om språket i et land, er det på tide å dra derfra. Vi la nemlig merke til at det irske språket - altså den varianten av gælisk som snakkes i Irland - var langt mer framtredende i Dublin nå enn da vi besøkte byen for seks år siden. På hotellrommet så vi bl.a. på en egen, irskspråklig TV-kanal. Jeg vil anbefale et besøk på kanalens nettsider, www.tg4.ie, for alle som måtte ønske å skaffe seg et inntrykk av hvordan irsk tar seg ut i skrift og tale.
I løpet av tre dager i Dublin sitter jeg igjen med noen irske gloser som jeg ikke kjente fra før. Best kommer jeg til å huske begrepet uisce beatha [uttalt: ishke bahá]- "livets vann" - som med engelsk lydforvrengning er blitt til det internasjonalt kjente ordet whiskey.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter