Vokslyset

I denne lille boka, "Om hellige tegn" av Romano Guardini, kan man lese oppbyggelige og poetiske skildringer og tolkninger av de ulike symbolene i den katolske messen. På omslaget står det at boka er "oversatt" av Gunnar Wicklund-Hansen. Det ville vært riktigere å si at boka er "gjendiktet", og det på mesterlig vis.
I løpet av mindre enn 80 sider blir symboler som korstegnet, vievannet, røkelsen og knelingen dybdebeskrevet og tilført tolkning og ettertanke. Det poetiske språkuttrykket åpner for fromhet og videre refleksjon etter at teksten er lest.
Jeg nevnte i innlegget "Flere bøker - mer lærdom" den 14. januar at jeg hadde kjøpt boka. Jeg har ennå ikke lest hele, for dette er ei slik bok hvor man leser bare litt av gangen for at det skal bli tid og rom for tilstrekkelig refleksjon.
Nylig leste jeg kapittelet om vokslyset. Herfra vil jeg sitere utvalgte avsnitt fordi denne teksten talte så direkte til meg selv. Dette er noe av det fineste jeg har lest om katolsk fromhet:

"Det finnes et bilde som er skjønt og sterkt for mange: vokslyset - du har sikkert allerede opplevd det. [...]
Føler du ikke foran dette at noe helt edelt våkner? Se hvordan det står der, på sin plass uten å vakle, høyreist, rent og adelig. Føl hvordan alt i vokslyset sier: Jeg er beredt! Intet ved det flykter, intet bøyer av. Alt er klar beredskap. Slik fortærer det seg selv i sin bestemmelse, uimotståelig, til lys og glød. [...]
La det bli et uttrykk for din egen sjel. La all edel beredskap våkne foran det: Herre, her er jeg! [...]
Flykt ikke fra din egen bestemmelse. Hold ut. Spør ikke etter hvorfor og hva det skal tjene til. Det er livets dypeste mening å fortære seg selv i sannhet og kjærlighet til Gud, slik vokslyset blir til lys og glød."