onsdag 6. januar 2010

Himmelsk logikk

"Jeg er klar for å uttale meg for første gang om spriket mellom Kirken og samfunnet vi lever i."

Slik avsluttet jeg gårsdagens innlegg, og i kveld, på Herrens Åpenbaringsdag, Epifania Domini, er det tid for å fullføre dette prosjektet, denne overvinnelsen av mine tilvendte synspunkter.
Med dette innlegget vil jeg forsvare Den katolske kirke og begrunne min egen tilhørighet til den. Dermed tar jeg et endelig farvel med mitt liv som protestant.

Gårsdagens innlegg var en anelse lettere å skrive. Det handlet om Kirkens forhold til homofiles frigjøring og likestilling i vår del av verden, og mitt synspunkt kunne med letthet oppsummeres i én eneste setning.
I dag handler det om alle de andre "umoderne" o g"politisk ukorrekte" synspunktene innen Kirken. Jeg vil ta utgangspunkt i synet på abort. Jeg har tidligere, bl.a. i innlegget den 8. oktober i fjor, vist hvordan jeg i tidligere faser i mitt liv har tatt avstand fra antiabortaksjoner regissert av mer eller mindre utrerte enkeltindivider blant prestene i Den norske kirke. De ufyselige og selvsentrerte metodene som ble tatt i bruk av enkelte på 1980-tallet, fikk meg til å bli mer aborttilhenger enn jeg ellers ville ha blitt.
Nå sitter jeg her som katolikk, meget tilfreds med min nye tilhørighet, og jeg er svært nær å kunne forsvare et syn som utelukker enhver godkjenning av abort som medisinsk metode.
Det er vanskelig; jeg er jo moderne og pragmatisk. Å si et absolutt nei til abort i enhver situasjon krever kanskje litt mer enn jeg pr. i dag er i stand til om jeg skal være bunn ærlig.
Derimot kan jeg uten problem forsvare Kirkens historiske og dogmatiske årsaker til å avvise abort i alle situasjoner.
Den katolske kirkes katekisme sier klinkende klart i avsnitt 2271:
"Både fosterdrap og barnemord er himmelropende forbrytelser."
Punctum finale. Etter å ha brukt nesten et år av mitt lange liv på å lese katolsk teologi ser jeg med sosialantropologens briller soleklart hva dette handler om: Abort er en fornærmelse mot Jomfru Marias kall! Det vil det alltid være. "Fiat" - "det skje" - var Marias svar til engelens budskap. For all ettertid vil en kvinnes adgang til å si "nei takk" være en aktiv ringeaktshandling mot Jomfru Marias umiddelbare svar til kallet fra Gud.
Den katolske kirke er alene om å opphøye Jomfru Maria for denne betingelsesløse tjenerinneholdningen. Derfor kan den ikke med respekt for seg selv godta at andre kvinner kan fatte et valg som er så stikk motsatt at det representerer en "himmelropende forbrytelse".
Dette er logikken i Kirkens syn, en logikk som det selv i våre dager ikke er mulig å tenke seg at Kirken kan svekke eller forlate.
Gud velsigne Kirkens standhaftighet!
Kirken følger opp dette standpunktet med ømhet og respekt for alt som heter familie, for tryggest mulig forhold for seksualiteten og for alle barns oppvekst. Derfor stiller det seg på samme måten med synet på prevensjon, skilsmisse og seksualmoral: Det er Jomfru Marias eksempel som stadig gjelder.
Jeg kommer neppe til å være blant dem som protesterer dersom Kirken en gang i framtiden lemper litt på de relativt strenge normene. I den nåværende situasjon derimot, har jeg personlig ikke behov for adgang til noen som helst av de medisinske eller juridiske rettighetene vi her snakker om. Kanskje er det arrogant av meg å se kun på min egen situasjon; kanskje er jeg unnfallende som ser bort fra de tusener av mennesker som kunne fått et bedre liv om prevensjon, skilsmisse, abort og homoekteskap var lettere tilgjengelig i alle land.
Jeg kan anklages for så mangt, men jeg har ikke gjort noen feil, jeg har bare søkt inn i Kirken fordi jeg finner den givende, stimulerende, trygg, vakker og saliggjørende for meg selv og dem som jeg bryr meg om rent privat. For meg er dette nok, og jeg vil ikke et øyeblikk kritisere Kirken og dens ledere for å holde fast på arven fra apostlene. Dertil er jeg for fersk som katolikk, og mer enn en fersking kommer jeg neppe noensinne til å bli i sammenligning med Kirkens to millennier av historie og utvikling.
Bildet øverst i dette innlegget viser takkuppelen i Basilica di Santa Maria degli Angeli e dei Martiri i Roma, knipset av min elskede den 19. september i fjor. - Ingenting å utsette på takhøyden her!

2 kommentarer:

  1. Flott blogg! Dette var spennende. Jeg holder på å konvertere selv nå, det er derfor spennende å lese hva andre tenker om Kirken. Gleder meg til å lese mer!

    SvarSlett
  2. Takk, Oda, for hyggelig kommentar! Det er alltid spesielt fint å høre fra andre som er i fasen like før eller etter konversjon. Lykke til!

    Med vennlig hilsen
    Inventus

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.

Site Meter