Syndenes forlatelse

Årets Alternativmesse på Lillestrøm er over. De som ikke har besøkt messen, har kunnet holde seg grundig orientert om messens varierte innhold og mangfoldige tilbud. Aviser, tidsskrifter, radio og TV har boltret seg i reportasjer og intervjuer. At prinsesse Märtha Louise har stått sentralt, var ingen overraskelse. Utgivelsen av boka "Møt din skytsengel" som hun har skrevet sammen med Elisabeth Samnøy, var ganske sikkert planmessig tidfestet i tide til Alternativmessen.

Ifall noen er i tvil: Jeg for min del har ikke besøkt messen, verken i år eller noen gang tidligere. Jeg har heller ikke tatt i en eneste avis eller skrudd på en eneste radio for å få sett eller hørt stoff fra messen. Likevel har det ikke vært mulig å unngå å oppfatte hva som tilbys: Helbredelsesmetoder, bevissthetsutvidelse, klarsynthet, massasje med mer eller mindre påfallende stimuli, orientalske metoder for et bedre liv og endeløse rekker av filosofier og hjelpemidler med fremmedartede navn.
Med tanke på både prinsessens englebok og den enorme interessen for alternative betraktninger av helsen og livet skulle man kanskje kunne si at min dragning mot Den katolske kirke er trendy og tidsriktig, et ekte utslag av den økende åndelige interessen i vårt land.
Jeg tror likevel at en slik kobling mellom trendene i folket og min egen, katolske oppvåkning er temmelig usikker og søkt, for ikke å si overvurdert.
De ulike filosofiene og metodene som ble presentert på Alternativmessen, ser ut til å ha visse fellestrekk - rent bortsett fra det faktum at de alle er mer eller mindre kostnadskrevende: De handler i hovedsak om enten helse og helbredelse av sykdom, om selvinnsikt og et forbedret forhold til medmennesker eller om opplevelser av åndeverdenen i fortid eller framtid.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg nå skriver om et tema som jeg overhodet ikke har kompetanse til å uttale meg om. Disse beskrivelsene og generaliseringene er ikke et forsøk på å latterliggjøre, men de representerer en oppsummering av hva jeg har skjønt av ulike avisoppslag og TV-innslag fra forrige uke.
Det som alle disse alternativene ser ut til å mangle, er et forhold til en guddom som har både lovgivende, utøvende og dømmende makt. Her finnes intet prat om synd og ansvar, tilgivelse og anger. Her er det heller ikke særlig avgjørende hvorvidt de ulike filosofiene har et liv etter døden å tilby.
Teoretisk sett kan tilhengere av samme healing-metode ha vidt forskjellig syn på Gud og evigheten. Ateister, kristne og hinduer kan i teorien benytte samme alternative metode for å få et bedre liv uten noen sinne å behøve å forholde seg til noen felles, overjordisk størrelse.
Av den grunn finner jeg i min tradisjonelle sneversynthet at det som Alternativmessen byr på, virker flatt, grunt og éndimensjonalt.
Av samme grunn finner jeg også at min sans for noe så veletablert som Den katolske kirke ikke på noen måte er "alternativ", men tvert imot mainstream tross minoritetsstatus i vår del av verden.
Når vi likevel vet at Den katolske kirke har fått tilslutning fra nye grupper nordmenn i de siste årene (jfr. artikkelen "Det katolske Norge" i Dagbladet Magasinet i september i fjor), er det kanskje nettopp et uttrykk for at de trendy og kommersielle alternativene ikke er fyldestgjørende nok; de stikker kanskje ikke dypt nok og er ikke tilstrekkelig høytidelige. Slik sett framstår Den katolske kirke pussig nok som et alternativ til de alternative!
Men alt dette har jeg som sagt lite greie på. Jeg ser bare at en av de viktigste grunnene til at jeg opplevde å ha kommet hjem da jeg fant Kirken, var opplevelsen av å ha kommet til et sted der synd blir tilgitt. Synden er noe man som voksent menneske har ansvar for. Kirken tilbyr - kostnadsfritt! - syndenes forlatelse på ulike måter. Eukaristien er Kirkens "alternativ", og den utgjør samtidig dette særpreget som gjør Kirken annerledes enn samtlige av de tallrike alternativene som fylte Norges Varemesse sist helg.
Jeg tror at jeg har forstått noe i hvert fall, om ikke akkurat så mye om Alternativmessens markedstilbud så i hvert fall om Kirken.

"I ei fin gammel bok..."

Åge Aleksandersen utga i 1986 albumet "Eldorado", som er avbildet ved siden av denne teksten. Albumet forelå opprinnelig på LP og kassett; CD-utgaven kom flere år senere.
I et av versene i tittellåten synger Åge med sin bunnløst ærlige og nakne røst disse ordene:

"I ei fin gammel bok står det skreve noen ord
gjør det gode søk fred
sky det onde
gjør du det da ska du finn
El dorado."

Plata og sangen ble lansert mens jeg ennå var en aktivt troende innen Den norske kirke. Det tiltalte meg derfor i aller høyeste grad at den gode Åge uttrykte seg på denne måten. Hele familien min har faktisk de aller beste minner av konserter med Åge Aleksandersen og Sambandet opp gjennom hele 1980-tallet. Vi bodde i Drammen i mer enn halvparten av av det tiåret, og Åge med band var faste gjester på friluftsscenen ved Marienlyst stadion under Drammensmessa i august hvert år. Min kone og jeg sto der seint på kvelden og digga musikken med eldstegutten sovende i barnevogna; etterhvert med to gutter sovende eller hoppende i hver sin vogn.
Da "Eldorado" kom i 1986, hadde vi flyttet fra Drammen før messa og konserten med Åge, men så fikk vi jo til gjengjeld Momarkedet nesten i nabolaget, og den årlige Åge-opplevelsen var sikret på ny, foran en enda større scene og ofte med NRK-kameraer rundt omkring.

I alle år når jeg har hørt denne låta, har jeg sett det som selvsagt at det nevnte verset henspiller på Bibelen - "ei fin gammel bok" - og at Åge gir en generell og nokså rund oppsummering av hele Bibelens budskap i de korte setningene "gjør det gode, søk fred, sky det onde..."
Tenk, i 23 år har jeg tatt dette verset for å være en ren Åge-skapning, en god og ordknapp spissformulering som er en menneskekjær rocker verdig. For noen dager siden oppdaget jeg imidlertid at Åge Aleksandersen nok var både mer spesifikk og mer bibelkyndig enn jeg noen sinne har tenkt over. Jeg satt en kveld og leste i Salmenes bok, slik jeg har skrevet at jeg driver med for tiden. Plutselig leste jeg et kort vers som minnet så slående om noe kjent og kjært, noe riktig gammelt og innarbeidet.
Assosiasjonens kilde steg snart opp i min bevissthet: Her var dette verset i "Eldorado" i klartekst, i originalversjon så å si! Salme 34 vers 15 lyder nemlig slik:

"Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den!"

Med en rytmisk omstabling av imperativene har Åge gjenskapt dette sentrale bibelordet, innarbeidet det med musikalsk perfeksjonisme i sin egen låt, men ikke et øyeblikk forsøkt å gjøre formuleringen til sin egen: Tro mot kilden har Åge klart tilkjennegitt at dette er et bibelsitat.
Jeg har tidligere fått en mildt humoristisk kommentar om at konvertitter finner katolske hint over alt når bare inntrykkene tilpasses litt. Derfor iler jeg til med å si at dette "funnet" av et eksplisitt bibelsitat hos Åge Aleksandersen overhodet ikke representerer noe tegn på spesielt katolske tilbøyeligheter. Det som jeg imidlertid mener å ha belegg for, er at rockeren Åge vet hva han driver med, og at han på ingen måte lefler med Bibelen når han først finner det på sin plass å bruke den. Det har gledet meg å finne en del av en ekte og klassisk Åge-tekst i Bibelen, og naturligvis var det i Salmenes bok, den religiøse lyrikkens mesterverk.
Nå som vi vet at dette verset står skrevet i Salmenes bok, kan vi jo i tillegg glede oss over at det oppsummerende preget som jeg leste ut av Åges tekst, faktisk ble skapt mange århundrer år før Jesus framsto med det samme budskapet. Bibelen er forunderlig.

Pulsen går - vi folder våre hender

I dag, fredag 6. november 2009, er bare én ting viktig!

Ave Maria med Finnskogsvri

Sinikka Langeland, finskættet hedmarking med særegne talenter som folkesanger og kantelespiller, et fyrverkeri av folkemusikalsk perfeksjonisme, er på turné, og jeg har vært publikum!

I innlegget "Maria-musikk" i forrige uke fortalte jeg at Sinikka Langeland skulle komme til Askim kirke og holde konsert sammen med organisten Kåre Nordstoga og bratsjisten Lars Anders Tomter. Konserten fant sted sist tirsdag, og jeg var der, helt som planlagt.
Vanligvis er jeg knapt nok måtelig interessert i folkemusikk. Enkelte av de typiske instrumentene - især hardingfele - skaper et lydbilde som er meg tungt fordøyelig, og sangteknikken er heller ikke særlig tiltalende i mine ører.
Gårsdagens konsert derimot, hadde overraskelsens egenskaper i seg. Her gikk folkesangen og den finske kantelen aldeles utmerket sammen med instrumentalmusikk av J. S. Bach spilt på de klassiske instrumentene orgel og bratsj.
Det var ingen tvil om at det var Sinikka Langelands nådegaver som sanger som gjorde det mulig å oppleve sammensetningen av så uensartet musikk som et organisk hele, en enhet av skjønnhet og vellyd. Min egen reaksjon var faktisk det mest uventede.
Konserten besto i sin helhet av innholdet i en kommende CD med de tre nevnte musikerne. CDen heter "Maria's Song" og utgis på det eksklusive forlaget ECM, der også Jan Garbarek og Terje Rypdal hører med i artiststallen.
Det var innholdet i tekstene slik disse ble beskrevet i forhåndsomtalen i lokalavisen og menighetsbladet som fikk meg til å sette av denne tirsdagskvelden til en slik konsert. Sangene skulle handle om Jomfru Maria, ble det sagt, og melodiene var hentet fra nordisk tradisjon, spesielt melodiføringer fra Finnskogen. Det viste seg i løpet av konserten at tekstene var så Maria-sentriske som det er mulig å gjøre dem: Dels var tekstene hentet rett ut fra Lukasevangeliets første kapittel, dels fra latin og norsk utgave av Ave Maria/Hill deg, Maria.
Med melodier fra 1400- og 1500-tallet var det tydelig at vi her fikk servert før-reformatoriske hyllester til Den salige Maria. Jeg frydet meg grenseløst over å sitte i den offentlig drevne Askim kirke og høre slikt stoff framført vakkert, intenst og inderlig. Jeg kikket rundt meg og konstaterte at det blant de rundt 100 tilhørerne var et stort utvalg kjente kirkegjengere, gode protestanter som åpenbart nøt Sinikka Langelands sjelfulle tolkninger av tekster og melodier.

Konserten inneholdt vel egentlig stoff av ganske sær karakter. Jeg må innrømme at jeg avsto fra å kjøpe CDen i våpenhuset etter konserten; jeg tror nemlig ikke jeg villle ha spilt den særlig ofte hjemme. Til gjengjeld kan man når som helst høre noen av sangene på Myspace, hvor Sinikka har sin egen side. Hun har også en egen, smakfull hjemmeside. Hvis konserten kommer til et lokale nær deg, ikke nøl med å gå dit - især hvis du er katolikk eller har katolske sympatier!

Internettkatolikker

På Vårt Lands debattweb, http://www.verdidebatt.no/, finner vi et velskrevet innlegg med tittelen "Rødvinskatolikkene". Ikke nok med at innlegget er godt og interessant i seg selv, men det har også fått hele 12 enda mer interessante kommentarer.
I løpet av den vennskapelige polemikken i kommentarserien blir det brakt fram en hel rekke andre katolisismevarianter som debattanten selv oppsummerer slik:
"Så langt har vi altså "ungpikekatolisisme" - "betongkatolisisme" - "rødvinskatolisisme" - "norskdomskatolisisme" - "sjømannskatolisisme" - "sykehuskatolisisme". Hva blir det neste?"
Jo, det tror jeg at jeg vet: Internettkatolisisme.
At Internett er fullt av nettsteder for alle verdens interesser og trosretninger er et faktum. Offisielle, katolske instanser og katolske enkeltpersoner fra Vatikanets egen administrasjon i den ene enden av skalaen og ned til en ubetydelighet som meg i den andre enden øser ut velmente tanker i Kirkens ånd - forhåpentligvis.
For meg personlig har det for alvor blitt stort å se hvilket verdifullt tilskudd alt det katolske stoffet på Internett er. Det er en rikdom som jeg kan velge og vrake i, og på mitt stadium bringer det aller meste ny, interessant og givende kunnskap.
Hadde dette vært for 15-20 år siden ville jeg sannsynligvis ha sittet for meg selv og skrevet møysommelige dagboknotater i WordPerfect om mine innerste tankeprosesser, tatt utskrift på en prikkete matriseskriver og satt arkene inn i en perm eller limt dem inn i en protokoll i den tro at jeg skulle ha glede av å lese det senere i livet.
Nå derimot, sitter jeg også for meg selv, men der stopper likheten. Samtidig med at jeg skriver og øser mine tanker ut på nettet, har jeg flere faner åpne i Internet Explorer (jada, jeg holder meg til Microsoft!), og jeg sjekker oppslagsverker, referansesteder, informasjonssider, andres blogger og Youtube parallelt med at jeg skriver mitt eget stoff, som kanskje en og annen vennlig sjel leser i løpet av kvelden eller morgendagen.
Framfor alt blir det mulig å se hva som er aktuell kunnskap. Jeg har et eksempel akkurat i kveld:
Under Maria-andakter og rosenkransandakter i min lokale, katolske kirke har jeg gjentatte ganger vært med på å synge salmen på nr 454 i Lov Herren - Norsk Katolsk Salmebok. Først nylig - det var under sakramentstilbedelsen etter messen sist søndag - tok jeg meg tid til å lese om salmen og å studere teksten. Den heter "Tantum ergo sacramentum", og teksten er skrevet av selveste Tomas Aquinas, en helgen jeg husker å ha hørt om selv i kirkehistorien på videregående skole. St. Tomas Aquinas levde fra 1225 til 1274. "Tantum ergo" er altså rundt 750 år gammel.
Melodien er skrevet med gregorianske noter, som jeg sliter fryktelig med å skjønne. Intervallene stemmer liksom en stund, men plutselig skjer det noe som bryter mønsteret jeg trodde jeg hadde funnet.
Det som gjør det så fascinerende å synge "Tantum ergo" i kirken, er at alle de andre i menigheten later til å kjenne både tekst og melodi rimelig godt. Det forundret meg i starten, men etterhvert har jeg skjønt at dette er noe jeg må se å lære.
Og det er her jeg i løpet av de siste to dagene har frydet meg så storlig over å være en internettkatolikk! Det er jo bare å sjekke hva Youtube har å by på, og vips! dukker "Tantum ergo" opp i atskillige versjoner. Jeg gjengir en av dem nedenfor, en innspilling som organist Giovanni Vianini har laget selv; legg merke til hvordan han avslutter videoen med å fortelle hva han sang og når innspillingen ble gjort.
Nå er det selvsagt ingen i verden som lar seg imponere over hvordan Internett kan benyttes for en som sliter med å kvalifisere seg til å bli fullverdig katolikk, men meg har det gledet litt ekstra når jeg tenker på hvor mye mindre jeg hadde kunnet lære hvis det var i 1989 og ikke i 2009 jeg bestemte meg for å konvertere.
I en bok om datanettverk leste jeg en gang at én enkelt utgave av en middels dagsavis fra en europeisk storby i våre dager inneholder like mye informasjon som et menneske født på 1700-tallet fikk med seg i løpet av hele livet.
Dette sier litt om hvilke muligheter jeg har når det gjelder å lære om Den katolske kirke og katolsk kultur og tradisjon sammenlignet med hvor mye mindre som var tilgjengelig for bare 20 år siden.
I glede over hva Internett har betydd for min - og ganske sikkert mange andres - vei til Kirken vil jeg i egenskap av internettkatolikk dele med mine lesere den vakre hymnen "Tantum ergo sacramentum" med tekst lastet ned fra http://www.chantcd.com/lyrics/tantum_ergo.htm og video fra Youtube.

Tantum ergo Sacramentum
Veneremur cernui:
Et antiquum documentum
Novo cedat ritui:
Praestet fides supplementum
Sensuum defectui.

Genitori, Genitoque
Laus et iubilatio,
Salus, honor, virtus quoque
Sit et benedictio:
Procedenti ab utroque
Compar sit laudatio.
Amen.

Pi

Det siste bibelsitatet jeg har valgt ut blant skriftsteder som har voldt meg ulike former for trøbbel opp gjennom årene, er en bygningsbeskrivelse med en matematisk feil. Det er også verdt å merke seg at dette sitatet forekommer i så godt som likelydende form på 2 steder i Det gamle testamentet, nemlig i 1. Kongebok 7,23 og 2. Krønikebok 4,2. Her leser vi om hvordan Salomo bygde tempelet. Han bygde et basseng – ”det støpte hav” – i tilknytning til tempelet, og det er her vi leser følgende spesifikasjoner:

”Så laget han det støpte hav. Det var helt rundt og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og det trengtes en snor på tretti alen for å nå rundt det.”

Det er snoren på 30 alen som er problemet. Vi vet at formelen for å regne ut sirkelens omkrets er 2pr. Ettersom det støpte hav var ”helt rundt”, kan vi benytte denne formelen. Når det målte 10 alen fra kant til kant, var altså radius 5 alen.
Regnestykket blir dermed: 2 x 3,14 x 5 = 31,40.
En snor på 30 alen var for kort! Den manglet 1,4 alen; likevel står det at en snor på denne lengden var hva som skulle til for å nå rundt ”havet”.
Dette er matematikk, og svaret Bibelen gir, er feil.
Jeg må innrømme at akkurat dette sitatet har vært til hygge og nytte når jeg har fått Jehovas Vitner på døra. Det har skjedd et par ganger, og samme sak foregikk begge gangene: De ble svar skyldig. De ble stående og måpe som fuglekasser; dette inngikk ikke i opplæringen.
Nå var dette opplyste mennesker som kjente til fenomenet p, og de så straks at regnestykket ikke stemte. Etter litt spake bortforklaringer ba de om å få sjekke saken og komme tilbake siden. Dette var i orden, sa jeg, uten at jeg gledet meg til å se dem igjen.
Et par uker senere dukket vitnene opp på trappa på ny og hadde et svar som jeg var grenseløst uinteressert i. Men de hadde funnet ut at p var en lite kjent størrelse på den tiden bibelteksten ble skrevet, og at p slett ikke representerer noe naturlig tall. Tvert imot er antallet desimaler ubegrenset; det kan oppgis simpelthen milliarder av desimaler om man regner ut 22/7 så nøyaktig som mulig.
Dermed var ikke feilen så veldig grov, mente de, når Bibelen oppgir 30 alen mens svaret er 31,4285714 osv; lengden på snoren kan uansett aldri oppgis helt nøyaktig.
Jeg gir dem så gjerne rett i dette. Det spiller ingen rolle overhodet; det støpte hav hadde den omkretsen som skulle til uansett hvor lang snor man målte med.
Nå er også dette skriftstedet spikret opp på min digitale vegg, og jeg gjør meg herved ferdig med det for godt.

Pikante detaljer

Alle illustrasjoner: Gustave Doré

Som jeg nevnte i går, finnes det i alt 5 bibelsteder som har voldt meg masse problematisk tenkning i alle år. De 5 sitatene og historiene de forteller, er representative for en rekke lignende beskrivelser.
Flere deler av Bibelen ble til i tider og omstendigheter som vi ikke har mulighet til å sammenligne oss med. Derfor virker disse beretningene så fjerne og uakseptable i vår situasjon. I gårsdagens innlegg tok jeg for meg historien om da kraftkaren Samson rev overende et hus der 3000 mennesker oppholdt seg, slik at han drepte flere ved sin død enn da han var i live.

I dag gjengir jeg ytterligere 3 utvalgte sitater for å vise at jeg definitivt kjenner til dem, og at jeg samtidig parkerer for all framtid mine frustrasjoner over at også dette faktisk inngår i Bibelen.

De 3 tekstene taler for seg selv. De er grusomme, ekstremt voldelige og detaljrike, og jeg ser det som en lettelse å spikre opp disse sitatene på den veggflaten som en blogg faktisk er, for så å la dem forbli uten flere kommentarer noen sinne fra min side.

Tekst 1: Dommernes bok 3,15-22

”Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt. Israelittene sendte ham en gang med gaver til Eglon, kongen i Moab. Ehud laget seg et tveegget sverd som var en alen langt, og spente det på seg under klærne, på høyre side. Så førte han gavene fram for Moab-kongen Eglon, som var en meget tykk mann. […]
Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i sin svale takstue. Ehud sa til ham: «Jeg har et ord til deg fra Gud.» Da reiste kongen seg opp fra stolen. I det samme rakte Ehud ut sin venstre arm, grep sverdet som han hadde på høyre side, og stakk det i livet på ham, så håndtaket fulgte bladet inn. Og fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av livet på ham; det stakk ut på baksiden.”
- - - -

Tekst 2: Dommernes bok 5, 24-26

”Men Jael, kenitten Hebers hustru, skal være velsignet blant kvinner, framfor andre kvinner som bor i telt. Sisera bad om vann, men hun gav ham melk, hun kom med rømme i en prektig skål. Med den venstre hånden grep hun en teltplugg, i den høyre tok hun en hammer. Så slo hun til Sisera og knuste hans hode, gjennomboret og kløvde hans tinning.”

- - - -

Tekst 3: 2. Kong. 2,23-24

”Fra Jeriko drog profeten [Elisja] opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna.”